Gjeeeesp

Ja, da får jeg prøve å dra meg selv ut av blogg-dvalen... Jammen ble det stille her gitt. Og jammen er det bra at bloggpolitiet snuser innom og gir meg pekefinger'n. Så her skal jeg prøve å skrive hva som har skjedd siden sist, altså de siste tre månedene (oiii!).
I starten av august var Jan Erik, Aurora og jeg på Mallorca sammen med Fredrik med mamma og pappa og Jørgen med mamma og pappa. Det var varmt, deilig, varmt, vått, varmt og koselig! Vi spiste masse god mat, hadde late dager i sola og alle ble solbrente (unntatt ungene). Herlig!
Alt gikk knirkefritt på turen også. På flyet nedover fikk vi faktisk sitte på første klasse i flyet, fordi det var så mye ledig. I utgangspunktet skulle jo Aurora sitte på fanget mitt hele veien, fordi hun var under to år (og da får man ikke eget sete). Merka etter tre minutter at det kunne bli en klam tålmodigshetprøve for oss begge. Så jeg ble overlykkelig da vi fikk en førsteklasse-treseter!

Så har det jo gått slag i slag på skolen, både med og uten meg. Jeg har blant annet vært ute i observasjonspraksis på en videregående skole. Det var ikke akkurat noen "ååååh-gleder-meg-til-jeg-blir-lærer"-opplevelse, heller stikk imot. Men det var nok en noe trøblete klasse vi traff på, så man får bare kryssa fingra for at jeg bare får englebarn i mine fremtidige klasser.

I september var jeg med Bispehaugen Ungdomskorps på Stormfestivalen på Måløy med øl og ompalompa og musikk. Vi hadde kledd oss ut som tyrolere for anledningen og spilte tyrolermusikk - hei schkåll!
Mamma fylte 60 år 11.september, så da dro vi alle tre ned til Gausdal og feiret dagen med middag og fest på lokale'. Store deler av slekta var samlet, så det ble en bra fest.
I oktober var Jan Erik i München ei uke, så Aurora og jeg fikk besøk av mamma. Det var kjempekoselig, og vi shoppa masse, spiste masse og lekte masse.
Og i oktober vant også bedriftslaget jeg er lagleder for, NetCom damefotballag, sluttspillet her i byen, så vi fikk dermed pokal med "Årets Bylag Trondheim 2009" på, gjett om vi var stolte og glaaaad ja!
Så i midten av oktober dro vi derfor til Fredrikstad for å møte det beste bylaget fra Oslo. Vi ble kraftig overkjørt, av hardtsparkende, raske og samspilte damer, så vi tapte 6-1. Men festen vant vi 20-0! :D
Og rett etter tapet så vi slik ut:
Oktobers høydepunkt var uansett 2-årsdagen til Aurora. Den ble feiret i alle mulige retninger... På selve dagen fikk hun åpne et par gaver på morgenen, før vi gikk til barnehagen. Der ventet krone, ballonger, kongestol med kongekappe og vi sendte med henne vafler som hun kunne dele med alle sammen.
På ettermiddagen ble det feiring med to av Auroras faddere, Tove Kristin (med Kato) og Håvard.
Dagen etter fikk hun besøk av Fredrik og Jørgen, som hadde med fine gaver og vi hadde pølsefest.
Og til helga ble det feiring med besteforeldre, alle fire. Kake, gaver og masse moro!

Og nå har det jammen blitt november. Tja, ikke stort å si om denne måneden, så langt. Jeg trener, jeg jobber, jeg studerer (i prioritert rekkefølge, hehe). Men størst av alt; jeg elsker Jan Erik og den vesle store jenta vår!
Aurora er forresten veldig musikalsk, synger hele sanger, som Bæ bæ lille lam, Lille måltrost, Dyrene i Afrika, Kaptein Sabeltann, Måne og sol, Travelling soldier (Dixie Chicks), Hjulene på bussen, Nede på stasjonen, Pitt pott Nøtt, og maaaange mange flere. Kjempegøy å høre på og synge sammen med henne!

Evig ung(e)



Man blir aldri for gammel til å huske. Jeg blir iallfall ikke det!

Tråkk i vei!



Jernkvinne én: Bianchi! Jernkvinne to: Solan!
(Og for å presisere, bildet er tatt FØR treningstur, ser som regel ikke så oppegående ut etter heftig tråkking).

Jubileum!



Veldig koselig å komme hjem, sliten etter å ha ventet unødvendig lenge på Team Tragisk Trafikk. Jan Erik har tent stearinlys på vår tre års forlovelsesdag. Så herlig, elsker deg Jan Erik!

Trimmobilen!



Da har jeg gått til anskaffelse av en ny mobil, som skal følge meg på treningsturer, reiser og ferieturer hvor jeg ikke befinner meg i nærheten av strømuttak. Siden iPhonen ikke har batterikapasitet til å rope "hurra" av, så trenger den en liten erstatning i nettopp slike situasjoner. iPhonen er heller ikke særlig praktisk ute på treningsturer (svette og skjelvne fingre fungerer dårlig på touchskjermen...), så da er det greit å ha en med vanlige knapper.
Jeg kom over en billig liten sak på ansattshoppen i NetCom, og kjøpte altså en Sony Ericsson W705 til den nette sum av 399kr (uten abo). Veldig kjekk mobil, veldig kjekk pris.
Så nå har den blitt hjemsted for mitt trillingSIM-kort, så jeg kan ha begge operative samtidig.

Offisielt LURing!



Nå er snart den første uka ferdig, som student ved Lektorutdanning i Realfag - LUR. På tirsdag var det immatrikulering på Gløs, aaaaalle nye studenter ved alle avdelinger av NTNU var samlet bak Hovedbygningen, til seremoni og annet fjas. Jeg møtte Agata på forhånd, så vi overvar seansen sammen.
Etterhvert skysset jeg henne oppover i buss mot Dragvoll, og hennes "nye tilværelse" der, mens jeg trasket mot Realfagsbygget for å høre hva jeg har begitt meg ut på selv.
Etter masse prat, utdeling av immatrikuleringsbevis (jeg fikk ikke, been there - done that!) og litt blury faginformasjon, så møtte vi fadderne våre. Da var det klart for omvisning på Gløs, før vors og immatrikuleringsfest på Samfundet. Siden jeg har been there - done that too, så takket jeg for meg og stakk hjem.
Onsdag var det mer faginformasjon, omvisning her og der og gratis (!!!) lunsj på Kjelhuset og båt-is på Matematisk Institutt.
Og i dag har det ikke skjedd stort. En overivrig og energisk fyr fra Studentservice prøvde å skremme de nye studentene fra å drikke alkohol, fra å få svineinfluensa eller kjønnssykdommer, men heller lese pensum grundig og være forberedt til enhver tid. Altså ikke noe nytt... Videre skulle det være info om StudWeb og Utdanningsplan. Siden jeg har been there - done that ogsååå, så skippa jeg resten av dagen og dro til Politistasjonen og fiksa meg politiattest (alle som skal innenfor skolevesenet må ha det sjø). Ingen anmerkninger, lett!

NetCom - beste sted å sparke fotball!



Jeg skriver om NetComs slogan til noe som passer for vårt bedriftslag - og det med rette! Vi hadde høstsesongoppstart i går, med kamp mot Trondheim Fengsel sitt bedriftslag. Da det var fire minutter til kampstart, hadde de bare fire spillere. Og for å kunne stille gyldig lag, må et lag være minimum fem spillere. Men de fire som var kommet sa hele tida "det skal komme flere". Og etter litt febrilsk ringing kom det to til. Så da var iallfall det i boks. Men hvor er dommeren? Ingen dommer!
Jeg ringer en fyr i Bedriftsidrettens, som sier at det skulle ha kommet dommer (nei, du sier ikke det?!) og ber oss vente litt. Ingenting skjer på ti minutter, så jeg ringer igjen. Da sier han at ifølge reglementet skal vi spille likevel, enten uten dommer eller bli enige om en person vi "tilfeldigvis" finner kan være dommer. Vi blir enige om at treneren til Fengselslaget kan være dommer, og håper han har sportsånd nok til å dømme fair.
Jeg gidder ikke oppsummere kampen nærmere enn: Ikke fair dommer, sure og gretne motstandere, jeg scora 4, vi vant 4-0 - hurra!

Så vi ligger fortsatt øverst på tabellen, med sju seiere av sju mulige - 21 poeng. Og en målforskjell jeg ikke har sett lignende til siden jeg var dommer på knøttefotballnivå.

Endelig Enga Enga Enga!



Endelig var det vår tur til å innhente motstandernes forsprang, vår tur til å vinne en kamp på overtid, få selvmål i vår favør og knuse Tromsø! Så deilig!
Jeg synger: Vi skal vinne finaaaalen - vi skal vinne igjeeeeen!

Taco på hytta



Ingen micro å varme skjellene i, så her må vi improvisere. Det funker bra med et brødfat over propanplata!

Fredagslunsj



Ingenting å si på lunsjen i dag! Pølsefingrene til Torbjørn ble med...