Solans blogg

Da har denne helgen gått forbi, i et forrykende tempo! Lørdagsmorgen våkna jeg småstiv og støl i beina etter en hard treningsøkt kvelden før. Men hur deilig det er å være støl i beina, det er da man kjenner at man faktisk HAR trent.
Vi satt og koste oss med frokost sammen alle tre. Det er så utrolig koselig! Vi kan skravle, tulle, spise og kose oss, jeg setter virkelig stor pris på slike familiemorgener og håper vi får mange mange av dem!
Etterhvert kom svigers, og vi dro sammen til IKEA. Her kjøpte vi inn alt det vi hadde tenkt ut på forhånd at vi trengte, pluss det obligatoriske "fyllet" og "rælet" (leketing til Aurora, kjøkkenredskaper, krakk til badet og jeg kommer faktisk ikke på hva mer vi kjøpte, selv om jeg vet at det var mer...). Videre dro vi til Tore og "pyntet litt" på sjokoladelagerbeholdningen hans.
Etter at Aurora hadde duppet, og vi hadde fått i oss middag dro vi på kino! Pelle Politibil! Og jeg må si at jeg lo faktisk ganske høyt enkelte ganger (ikke nødvendigvis på de samme stedene som barna). Det var bare 10-12 stk i kinosalen tilsammen, så til tider satt jeg og lo alene, haha! Men vi koste oss masse alle tre, med godteri, popcorn og brus.

I natt har det vært vilt texas med naboen her, og typisk så er Jan Erik på nattejobbing. Rundt midnatt begynte jeg å få nok av at de spilte høy musikk, hyla, skråla, dunka i vegger, tak og var helt amokk, men lot de holde på en times tid til. Etter å ha vært utallige ganger inne hos Aurora, fordi hun også våknet (selv om det faktisk er to rom og en murvegg mellom henne og bråkerne), så hadde jeg fått nok. Jeg marsjerte bort til nabooppgangen, ringte på og ba dem skru ned lyden. Jeg fikk bare beskjed om å dra til et visst varmt sted, etterfulgt av hånlig latter. Jeg gikk hjem igjen, småpissed... Etter en halvtime uten noen antydninger til at det skulle roe seg gikk jeg dit igjen, og da kom fyren som bor der stormende ut og skrek oppi trynet mitt "hva er problemet ditt?!?". Ååååh, jeg kunne holdt et lite foredrag om hva som var problemet mitt der og da. Men det aller største og fellesnevneren var nok at jeg bodde vegg-i-vegg med den største egoisten og idioten på denne jord. Da fikk jeg svar "er det JEG som er egoist? Du vil ødelegge en hel fest, bare fordi du vil ligge å sove..?!?". Er det mulig liksom..? Den blonde (som i IQ-nivået, ikke hårfargen) dama hans kom etterhvert ut og begynte å kjefte på meg også, spesielt fordi vi opptil flere ganger hadde kjørt forbi vinduet hennes til ganske så umenneskelige tider, sånn rundt kl.9 og kl.16. Jeg måtte virkelig holde meg i nakkeskinnet fra å ikke svare sarkastisk "du får virkelig beklage at jeg kjørte forbi vinduet ditt, sånn midt på ettermiddagen og forstyrret deg i...tja...middagslagingen din". Men siden det var helt irrelevant for saken klarte jeg å holde kjeft. Jeg sa at hvis de ikke skrudde av musikk straks og roet seg ned så kom jeg til å ringe politiet. "Ja ring politiet, morrdi og kjeften din, er ikke redd noen av dem" - smekk og døra gikk igjen. Og etter en halvtime til på puta med 3.verdenskrig i naborommet var grensen nådd. Jeg ringte politiet, ei koselig dame som sa hun skulle sende noen hvis det ble en bil ledig. Og etter et kvarters tid kom det to staute karer, som ba dem skru av musikken med en gang og være stille. De neste ti minuttene er det lynsjestemning hos naboen, jeg venter egentlig bare på at de skal gå ut og begynne å kaste ting på vinduene mine, ringe på og lage kvalme, men heldigvis skjer ikke det, og sånn i 4-tida får jeg endelig sove!
Jeg føler meg både som ei sur gammel megge, ei fornuftig og omsorgsfull mamma og irritert nabo som har fått nok etter festing 4-5 ganger i måneden. Vel vel, får se hvordan det barker løs neste helg.

Dagen i dag har vært av det koselige slaget da, heldigvis!
Mens Jan Erik sov ut etter nattejobbinga spiste Aurora og jeg en laaaang og sen frokost, før vi dro til gravide-Maria på besøk. Der fikk vi dagens frokost nummer to, og koste oss kjempemasse. Boller, kjeks, rundstykker og mye godt pålegg - nam nam nam! Etter at Aurora hadde lagt igjen bollesmuler i så og si HELE leiligheten var det på tide å dra hjem. Jeg rakk akkurat å skifte, polstre ankelen min med tape og dra på trening. Vel hjemme igjen venta middagen, en stk. herlig, flink og kokkelerende samboer og en blid og sprudlende datter på meg.
Kvelden har bare vært rolig, men dog avrundet med å gjøre ferdig matteøving til tirsdag.